Satsningsområder

Språk- og begrepsutvikling
Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Språk har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Gjennom språket kommer barn inn i fellesskapet med andre mennesker, og lærer om verden og seg selv. Når barn er i godt språklig samspill, tilegner de seg språk, og lærer hva språket brukes til og hvordan de skal beherske det.
I tillegg til bøker, rim, regler, sanger og samtaler med barna, skal barnehagen bruke ”snakkepakken” som verktøy til språklig samspill. Snakkepakken er en samling med språkstimulerende materiell, som er med på å styrke barns språktilegnelse. Ved at barna får se, høre og være aktive med innholdet i snakkepakken, vil de oppmuntres til å forstå og snakke norsk.

Fysisk aktivitet og helse
Gjennom lek og bevegelse utvikler barna seg motorisk og også sosialt, følelsesmessig, intellektuelt og språklig. Fysiske utfordringer gir barna en bedre kroppsbevissthet og fysisk styrke, som igjen gir dem opplevelse av mestring. Denne selvsikkerheten ser vi ofte blir overført også til andre situasjoner. Tenk bare på gleden over å klatre opp i et tre første gangen, klare å balansere hele veien rundt sandkassekanten, eller å gå de første skrittene helt selv.. Slike opplevelser ser vi hver dag, og det er stort for barnet som utvider bevegelsesrammene. Men av og til mislykkes barn på de første forsøkene, og da er det nødvendig med støtte og oppmuntring underveis for å ville prøve og kanskje lykkes neste gang. Noen har sagt: ”Hvis barn skal lære seg å bli forsiktige må de få lov å slå seg”. Vi tror det er det beste utgangspunktet for å nå mål for Helse Miljø og Sikkerhet i forhold til våre barn. Å tørre å mislykkes, tåle motstand og ikke gi seg også ved fysiske utfordringer, er en god ballast å ha, også overført til andre sammenhenger i livet. Vi ser at bevegelse og fysisk aktivitet skaper fellesskap, øver konsentrasjonen og gir gleder og frustrasjoner. Gjennom å bruke kroppen blir barna kjent både med seg selv og med omgivelsene sine. 

Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Vi vil som tidligere fortsette jobben med gode matvaner i barnehagen. Vi serverer alle måltider i barnehagen, frokost, lunsj og ettermiddagsmat. Matordningen fungerer per i dag godt, og vi fortsetter i samme sporet.
- Til frokost serverer vi havregrøt, yoghurt med müsli, brød, knekkebrød osv.
- Til lunsj har vi varm mat fire ganger i uken. Det kan være suppe, kjøttkaker, fiskegrateng, pastasalat osv.
- Vi har minst ett fiskemåltid i uka.
- Til ettermiddagsmat har vi frukt, supplert med knekkebrød eller lignende om de er sultne.
Gjennom MER- kampanjen til opplysningskontoret for frukt og grønt, har vi forpliktet oss til å servere frukt og grønt som en del av måltidene, og å praktisere fruktfest på bursdager. Dette gjør vi med glede, og etter noen års jobbing med dette ser vi resultater. Barna spiser godt og forsyner seg mer og mer av grønnsaker.

Lek og læring
”Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser” (Barnehageloven § 2, Barnehagens innhold)

Barnehagen skal inneha et godt pedagogisk tilbud. Barnehagen skal være til barnets beste! Det skal få leke, lære og utvikle seg og delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap.
”Barn er født til å lære. Fra barnet blir født og frem til skolestart skjer det en enorm læring. Motoriske og språklige ferdigheter, sosial og kulturell kompetanse tilegnes i et tempo og omfang som er unikt i forhold til andre livsfaser.” (S 6, Stortingsmelding 41, 2008-2009)
Et barn lærer fra morgen til kveld, i formelle og uformelle situasjoner. I småbarnsalder er det ikke spørsmål om barnet skal lære, men hva det skal lære og hvordan det lærer.
Når et barn begynner i barnehagen stilles det overfor noen nye utfordringer. Det er nye inntrykk å fordøye, og mange nye barn og voksne å forholde seg til. Barnet skal tilegne seg en rolle som medlem i en ny barnegruppe, og vi som voksne arbeider kontinuerlig for at barnet skal finne sin plass. Tidlig erfaring med jevnaldrende ligger til grunn for barnets samspillferdigheter. Dette gjør barnehagen til en velegnet arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Det å få delta i lek og få venner står sentralt, og gir barnet mening og trivsel i hverdagen. Samhandling med andre skaper grunnlag for læring og sosial kompetanse.
Sosial kompetanse blir definert i Rammeplanen som å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen utvikles gjennom alle daglige handlinger og opplevelser. Gjennom lek og aktiviteter vil barnet oppleve mestring, få trening i å vise omsorg, løse konflikter og vise empati. Lek, aktiviteter, toleranse, humor og kreativitet er sentrale begrep i vår barnehagehverdag.

Hver torsdag har vi klubb klokken 10. Vi har aldersdelte grupper på tvers av avdelingene, med faste voksne, og spennende aktiviteter og lek tilpasset alder og utvikling. Se mer om dette i avdelingenes emneplaner.

Barns rett til medvirkning

Barna er primærbrukere av barnehagen, og som ansatte bør vi i større grad rette fokus mot hvordan det oppleves å være barn i barnehagen. Vi ønsker å få barna med som aktive medspillere i utvikling av kvalitet i barnehagen. Målet er blant annet at barnas opplevelser av barnehagehverdagen skal legges til grunn for planarbeid, vurdering og dokumentasjon.
I barnehagelovens § 3 står det:
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”
I departementets merknader til barnehagelovens § 3 står det bl.a.:
”Bestemmelsen sikrer barns rett til å uttrykke seg om og få innflytelse på hverdagen i barnehagen. Barna må stimuleres til å tenke selv og oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger.”
”Barna har rett til å uttrykke seg og bli hørt, men de skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de voksne som har ansvaret. Barns rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barn.”
Dette er noe vi ønsker å sette fokus på i årene fremover.
Men hva betyr det egentlig?
Betyr det at barna skal bestemme alt i barnehagen?
Betyr det at de skal få herje fritt?
Kan vi voksne bare lene oss tilbake og la barna kjøre showet?
Nei, det er fortsatt de voksne som har ansvaret. Vi har ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering i henhold til rammeplanen. Men dette skal skje i samarbeid med barna.
Medvirkning er ikke det samme som å innfri alle ønsker.
Medvirkning er å få delta på like vilkår.
Eksempel:
Hvor kan vi dra på tur?
Hva kan vi lage?
Hva skal vi leke med?
Hva kan vi spise?
Hva er gøy i barnehagen?
Hva er kjedelig og hvorfor?
Alle disse spørsmålene kan barna være med å svare på. I tillegg gjelder det for oss voksne å være åpne for andre innspill fra barna, både språklige og kroppslige. Alle skal lyttes til og tas på alvor.
Vi vil oppfordre barna til å komme med ideer, spørre og undre seg sammen med de voksne.
Vi må organisere dagen slik at det er rom for barns medvirkning. Vi skal ha en dagsrytme og faste gjøremål, men vi må sette av tid til å lytte og snakke sammen.